Forskning for forskerspirer

Humaniora

Enkelt sagt kan vi si at i humaniora forskes det på menneskelig kultur. Fag som språk, filosofi, litteraturvitenskap, historie, religions- og kulturvitenskap, juss og teologi omtales ofte som «humanistiske fag» eller «humaniorafag».

Samfunnsvitenkap

Fag som sosiologi, sosial antropologi, økonomi og psykologi er samfunnsvitenskapelige fordi de studerer sosiale relasjoner. Enkelt sagt kan vi si at i samfunnsvitenskap forskes det på menneskelige samfunn.

Empiri

I forskning bruker vi empiriske data, som ofte kalles for «empiri». At noe er empirisk betyr at det er basert på noe som kan sanses og erfares. I dette heftet vil vi for det meste bruke uttrykket «datamateriale» i betydningen av empiri.

Metode

Den fremgangsmåten man bruker for å samle inn empirisk data, f.eks spørreskjema, intervju, feltarbeid, arkivstudier eller kildeinnsamling.

Teori

En generell forklaring av sosiale og kulturelle fenomener. Det finnes mange typer teorier: noen forklarer om sammenhenger i datamaterialet, andre forklarer hvordan noe skal forstås på en viss måte. Gode teorier bruker definerte begreper for å beskrive kultur og samfunn, og sier noe om sammenhengen mellom begrepene.

Utvalg

Dersom vi samler inn data for å kunne forklare eller forstå noe mer generelt, omtaler vi gjerne datamaterialet for et utvalg. Et utvalg kan sies å bestå av mange «enheter», «informanter», «respondenter» eller «kilder»; avhengig av hvilken innsamlingsmetode dere har brukt.

Variabler

Variabler er et annet ord for egenskaper eller kjennetegn i det utvalget som undersøkes. Dersom utvalget betsår av personer vil altså variabler være egenskaper hos disse. For eksempel kjønn, alder, bosted og inntekt. Med variablenes verdier mener vi de mulige egenskapene (verdiene) enhetene kan ha på én variabel. For eksempel gis variabelen «kjønn» to mulige verdier; mann eller kvinne.

Hypotese

En påstand om mulige eller antatte forhold i datamaterialet. I samfunnsvitenskapelig forskning vil det ofte være en antatt sammenheng mellom to variabler i utvalget. For eksempel: «Det er en sammenheng mellom hvilket kjønn man har og hvilken inntekt man får». En hypotese kan også være mer spesifikk: «Kvinner får høyere lønn enn menn.». I andre forskningsprosjekt kan hypoteser handle om historiske eller språkmessige sammenhenger. For eksempel: «Kroppspresset i skolen forandret seg etter sosiale medier ble vanlig.», eller «visse dialektord forsvant etter bygdeskolen ble lagt ned».

Koding

I forbindelse med tekstanalyse betyr _koding_ at vi merker og markerer i teksten for å gjøre det lettere å trekke ut meningsinnhold og det som er relevant for forskningsspørsmålet. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter enten digitalt eller på fysisk papir. Koding kan enten gjøres med forhåndsbestemte koder eller bygges opp gradvis gjennom mange gjennomlesninger. Koding kan også brukes for å forske kvantitativt på et tekstmateriale.

Personsenitive data

Fra nsd.uib.no: «Sensitive opplysninger er informasjon om rasemessig eller etnisk bakgrunn, politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold, og medlemskap i fagforeninger.»