Forskning for forskerspirer

Hvordan stille gode forskningsspørsmål

Gode forskere stiller gode spørsmål. Mye av forskningsprosessen handler nettopp om å finne spørsmålene som gir oss ny kunnskap dersom vi prøver å finne svaret på dem. Gode spørsmål er ikke nødvendigvis det samme som vanskelige spørsmål; de kan også være enkle eller tilsynelatende selvinnlysende. Noen ganger må forskere stille spørsmål viss svar kan ha en viss nytte eller fortjeneste i samfunnet, andre ganger får forskere anledning til å stille spørsmål utfra sin egen faglige interesse. Når dere skal i gang med dette forskningsprosjektet står dere fritt til å forske på noe som dere tror kan være nyttig for andre å vite noe om, eller undersøke et tema som bare virker interessant i seg selv.

Forhåpentligvis sitter dere nå med en liste med ideer og spørsmål, kanskje dere til og med har en følelse for hva dere kommer til å ende opp med. Det neste skrittet dere må ta er å gjøre dette til et godt forskningsspørsmål som er avgrenset, presis, tydelig og spisset.

Ikke bit over for mye (selv om det er fristende)

De usynlige: Framside
De usynlige handler om juks i skolen.

Hvor avgrenset forskningsspørsmålet bør være, avhenger av hvor mye vi vet om temaet fra før og hvordan den skal undersøkes. En enkel måte å gjøre dette på er å avgrense stedsmessig, tidsrom eller med et mindre utvalg/kilder. Et utvalg består ofte av enkeltpersoner, men det kan også være organisasjoner, kommuner, nasjoner eller lignende. I prosjektet om juks i skolen (se Helland, Undertun, Flaatten 2010) består utvalget av skoleungdommer. De avgrenset forskningsspørsmålet med å spørre om «allmennelever på Langhaugen videregående skole». Hadde de spurt om alle elever i hele landet hadde prosjektomfanget åpenbart blitt mye større.

Kilder kan være historiske dokumenter som for eksempel brev, rapporter, regnskap eller avisnotiser. Disse bruker vi til å danne oss et bilde av fortiden. Et forskningsspørsmål i et historisk prosjekt kan se sånn ut: «Hva gjorde egentlig Bergens stolthet og næringsgigant for tyskerne under krigen, hvorfor gikk de med på å bistå okkupasjonsmakten og var det riktig å henlegge etterforskningen av rederiet?» (Dingen & Aanes 2013. Forskningsspørsmålet avgrenses til å handle om ett rederi innenfor en viss tidsperiode.

Ikke vær redd for å gjøre forskningsspørsmålet for snevert! Det er alltid mye enklere å utvide det om det skal bli nødvendig, enn å avgrense den.

Det finnes forskjellige typer spørsmål

Et tidligere prosjekt i Holbergprisen i skolen har forskningsspørsmålet «Hvordan er ungdoms nedlastingsvaner, og hvordan er holdningene deres til ulovlig nedlasting?» (Johannesen, Nielsen, Lavik, Bjarnason & Andreassen 2007). Selv om det er et spennende spørsmål, kunne den godt blitt spesifisert mer. Kanskje «nedlastning» blir for vidt, kanskje burde det blitt spisset inn til «nedlastning av spill»? Dette krever at vi finner ut noe mer om det vi vil forske på. Det kan vi gjøre for eksempel ved å lese litteratur eller tar kontakt med en forsker som vet noe mer om dette temaet. Forskningsspørsmålet «Hvilke holdninger og erfaringer har elever ved Nordahl Grieg VGS rundt digitaliseringen av skolehverdagen?» (Barlaup, Strømskog & Råen 2012) er mer konkret. Her kan vi tenke oss at utgangspunktet var en interesse for hvordan bruk av digitale verktøy påvirker skolehverdagen. Ved å avgrense spørsmålet til å handle om holdning og erfaringer hos elever ved én bestemt skole. Å avgrense prosjektet stedsmessig, som en case-studie er en lur måte å gjøre det gjennomførbart på.

Forskningsspørsmålet «Fører filmatisering av romaner til økt leselyst?» (Brun, Haarklau & Natlandsmyr 2009) er ganske annerledes. Her undersøkes et mulig årsaksforhold. Det spørres om filmatisering påvirker leselyst. Vi sier med andre ord at filmatisering er den uavhengige variabelen (den som påvirker noe) og leselyst er den avhengige variabelen (det som blir påvirket). Vi kan si at forskningsspørsmålet søker å se om variasjon i variabelen leselyst kan forklares med hvorvidt en bok har blitt filmatisert eller ikke. Dersom vi vil undersøke årsaksforhold er det viktig at vi identifiserer utvalget, variablene og mulige sammenhenger mellom dem i forskningspørsmålet. Da nærmer vi oss et forskningsspørsmål som er utviklet og spisset.

Å forklare hvorfor noe er tilfelle er kanskje det mest spennende, men også krevende man kan gjøre i forskningen. Vi oppfordrer dere allikevel til å stille hvorfor-spørsmål.

Forskning som forsøker å si noe mer om årsaksforhold eller som søker å forklare hvorfor noe er som det er, er som regel mer interessant enn forskning som kun beskriver hvordan ting er. De fleste forskningsspørsmålene i Holbergprisen i skolen spør hva og hvordan-spørsmål. Slike spørsmål er ofte enklere å begynne med, særlig når man ikke vet så mye om temaet fra før av. Da blir hovedoppgaven å finne ut hva som er relevant for å en bedre oversikt over det man forsker på. Det kan være å finne flere mulige årsaker som forklarer hvorfor en situasjon har oppstått, eller finne ut hva folk legger mest vekt på innenfor et tema. I prosjektet om Det Bergenske Dampskibsselskap over spørres det først om hva rederiet gjorde for tyskerne. Det spørres også om hvorfor.

Teorier og modeller

Modell fra NOU 1998:18
Her er en modell om maktesløshet og «empowerment» hentet fra NOU 1998 (18): Det er bruk for alle — Styrking av folkehelsearbeidet i kommunen som igjen er hentet fra Nina Wallersteins artikkel «Powerlessness, Empowerment and Health: Implications for Health Promotion Programs» i American Journal of Health Promotion, 1992, Vol. 6, No 3 s. 197 - 205. Ser dere hvilke antagelser den innholder om årsak og virkning? Hvilke forbindelser mellom det sosiale og sykdom foreslår den? Er denne modellen lett å forstå?
«Det er bare en teori», er gjerne noe man hører i diskusjoner. Folk kaller ofte noe som ikke man vet sikkert (eller som de er uenige i) en «teori». I forskning og vitenskap bruker vi ordet begrepet teori til noe litt annet. Ofte er en teori en samling med påstander og forslag til hvordan noe henger sammen, eller hvordan noe best skal forstås. Disse påstandende og forslagene skal kunne testest, etterprøves og granskes. Noen teorier kan være sikrere og mer aksepterte enn andre. Teorier trenger heller ikke være kompliserte, selv om de ofte blir det, fordi verden er komplisert. Teorier kan brukes som utgangspunkt for å stille spørsmål, eller de kan hjelpe til med å vise hva som er relevant å se nærmere på etter man har formulert et forskningsspørsmål. Om man for eksempel er interessert i å forske på hvordan man uttrykker identitet i sosiale medier, så kan man se etter teorier om identitet, om sosiale medier, eller identitet og sosiale medier. Her er det gjerne greit å få litt forskerhjelp.

En modell (må ikke forveksles med slike som har på seg den nyeste moten) er en forenkling som viser hvordan noe er bygd opp eller henger sammnen. Forskere bruker modeller for å gjøre dette lettere å praktisk gjennomføre forskningen og for å enkelt formidle den. Om vi forsker samfunnsvitenskapelig kan vi for eksempel tegne opp et kart med relevante sosiale aktører (for eksempel personer, bedrifter eller institusjoner) og tegne linjer mellom dem som markerer hieraki, innflytelse eller andre relasjoner. Da blir det lettere å ha det klart for seg hva man skal se nærmere på. En modell kan også være hypotetisk på den måten at dere skisserer hvordan dere tenker sammenhengene eller relasjonene er, og så prøve å avkrefte(!) dette. En modell trenger ikke å være grafisk, den kan også beskrives skriftlig.