Forskning for forskerspirer

Hvilke(n) metode(r) skal du velge?

Vi har til nå sett at forskning gjøres på forskjellige måter. Fag i humaniora og samfunnsvitenskap har ofte visse metoder som er vanligere å bruke enn andre. Kvantitative metoder er oftere brukt i språkvitenskap enn i kulturvitenskap, og kvalitative metoder er gjerne oftere brukt i sosialantropologi enn i sosiologi. Dere kan stort sett se vekk fra slike hensyn.

Det viktigste med metodevalget er at det er sammenheng med forskerspørsmålet og planen for hvordan dere skal granske det.

Ønsker dere å få oversikt over holdninger, oppfatninger og meninger i en større folkemengde, vil det være nærliggende å gå for et kvantitativt opplegg med spørreskjema, fordi det vil være for tidkrevende å intervjue alle én-for-én. Ønsker dere å lære om disse holdningene, oppfatningene og meningene mer inngående kan det være bedre å satse på dybde eller gruppeintervju.

Metodevalget henger ikke bare sammen med forskningsspørsmålet dere skal stille, men også med hvilke type datamateriale dere vil bruke for å undersøke det. Dere kan også tenke på om det forskningsmetoder dere trives bedre med, eller har lyst til å lære mer om. Selv om spørreskjema virker som en lett måte å få data på (det ér det, men det er slettes ikke lett å få god og pålitelig data), kan det være mye mer givende å gjøre feltarbeid, dybdeintervju eller forskning på historiske kilder. Dere kan også kombinere metoder for å få en smakebit på flere, for eksempel med å fordele ansvaret i gruppen. En spørreundersøkelse trenger utgjøre mer enn noen få spørsmål, for å sette kvalitative undersøkelsen i en litt større sammenheng. Intervjuer man fem elever i ungdomskolen om deres forhold til sosiale medier, kan man sende ut en spørreundersøkelse til alle på denne skolen med to spørsmål: hvilke sosiale medier de er på og hvor ofte de har sjekket ett den siste timen.