Forskning for forskerspirer

Innholdsanalyse: Still spørsmål til teksten

Innholdsanalyse er en av de mest utbredte forskningsmetodene i humaniora og samfunnsvitenskapene. Dersom datamaterialet består av tekst, så er det umulig å komme utenom. Det finnes utrolig mange forskjellige måter å gjøre innholdsanalyse på. Alt fra kvantitative og statistiske innfallsvinkler til kvalitative og fortolkende. Det er også vanlig å kombinere ulike innholdsanalytiske metoder. Det finnes også innholdsanalytiske metoder som er mer eller mindre formaliserte, det vil si, som har en detaljert trinnvis oppskrift for hvordan det skal gjennomføres. I dette mangfoldet finnes det noen fellestrekk, som vi skal ta for oss her. Felles for all innholdsanalyse er at man forsøker å lage en objektiv og systematisk beskrivelse av tekstinnholdet.

Dere har nå samlet inn tekst og brukt noen av de innsamlingsmetodene som beskrives i forrige kapittel. Dere har også laget en oversikt over materialet, ordnet det i en tekst-database eller i noen flotte permer hvor tekstene er nummererte og er lette å finne når dere trenger dem. Allerede i datainnsamlingen og klargjøringen for analysen begynner man å få en viss idé om hvordan tekstene kan belyse forskningsspørsmålet. Det holder ikke å bare ha ideer, følelser eller løse tanker om tekstkorpuset, målet er å forsøke å finne ut hva det forteller oss ved å arbeide med det på en måte som tvinger oss til å ikke ta ting for gitt.

Akkurat som med tall i statistisk analyse så har vi i innholdsanalyse noen grunnleggene antagelser om hvordan tekster oppstår og fungerer. Vi vet at tekster blir skrevet av noen, i et bestemt tidsrom, på et visst sted og i en viss sammenheng. Utover dette kan tekster ta utrolig mange former, hensikter, målgrupper, språk og omfang. Forskningsspørsmålet og delspørsmålene er avgjørende for hvordan dere gjennomfører innholdsanalysen. Derfor er det nærmest umulig å skrive trinn-for-trinn hvordan dere går frem. Dere vil også kunne få hjelp i andre metodebøker og\eller fra forskningskontakten til mer spesifikke analysemetoder. Her vil dere få noen generelle spørsmål og retningslinjer som hjelper dere i gang.

Dersom forskningspørsmålet skal belyses gjennom hva dere kan finne i tekstene er det viktig å spørre seg hva dere ser etter. Tenk på dere selv som etterforskere som skal studere et åsted, dere er først nødt til å granske det nøye for de typiske sporene, og merke disse av, legge bevismaterialet i sånne små poser med lynlås, ta bilder av bevismaterialet i sin sammenheng og gjenfortelle til dere selv og til partneren hva som kan ha skjedd her. Vi tenker litt på samme måte når det gjelder tekster.

Koder er nøkkelord som hjelper dere å få oversikt og finne sammenhenger i et tekstkorpus. Koding er i denne sammenhengen den delen av analysen hvor dere utvikler og bruker disse kodene.

Dersom dere for eksempel er interesserte i å finne ut noe om hvilke personer som opptrer i tekstmaterialet, så kan dere tenke at dere vil finne beviser for det. Da ser dere etter alle ganger de interessante personene blir beskrevet, eller sier noe om seg selv i tekstene. Det kan være alt fra utseende, personlige meninger, handlinger og uttalelser. Da leser dere gjennom tekstene og merker av alle de stedene hvor disse «bevisene» kommer frem med bestemte nøkkelord. Har dere tekstene i et regneark så er det lettest å bruke kolonnene bortover. Det er ikke alltid dere helt vet hva som kan være interessant, eller hvilke koder som er relevante for forskningsspørsmålet. Det er ingen ting i veien for å lage ekstra koder i tillegg til de dere har bestemt dere for. Det kan også være en grei måte å kjapt markere hva som er relevant og interessant i en tekst. Det er lurt å jobbe seg frem til koder som kan brukes på nytt, det vil at dere kan finne de samme kodene i tekstutdragene. Da er det nemlig mye lettere å søke seg frem, bearbeide og sortere funnene.

Tekst-id Utdrag Koder
23 Man senker terskelen for det neste man aksepterer uten bevis - og før man vet ordet av det blir man skeptiske til helsevesenet, skeptiske til vaksiner, tror alt er en stor konspirasjon eller at myndighetene sprer chemtrails (påstand om at kondensstriper etter fly egentlig er utslipp av kjemikalier for å holde befolkningen syke, red. anm). Vi må ikke senke terskelen vi har for å stille krav til vitenskaplig evidens. Gjør vi dette går vi bakover i tid. Da havner vi der vi var for 100 år siden, mener han. helsevesen, skeptiker, vaksine, vitenskap, chemtrails, konspirasjon

Det er lurt å planlegge omtrent tre kodeøkter. I den første vil dere prøve dere litt frem. Lag heller for mange koder, enn for få. Dersom dere jobber i en gruppe kan det være lurt å fordele tekstene seg i mellom. Etter første kodeøkt må dere se over alle kodene, og gjerne liste dem opp. Her kan dere se om det er noen som går igjen ofte, noen som kan tenkes å være mer relevante og interessante med tanke på forskningspørsmålet, og om det er noen som er for generelle eller ikke relevante (som da kan siles ut).

Bestem dere for de kodene hvor dere vil finne det som er mest relevant for forskningsspørsmålet. Snakk sammen om hva som kan være i teksten for å få en av disse kodene. Gå så igjennom på nytt og legg inn disse kodene i en ny kolonne. Dere vil kanskje se at noen av tekstene ikke lengre vil få de samme kodene som ved første gjennomgang. Da er dere på rett vei. Når dere er ferdige, gå så sammen og diskuter hvordan det gikk, og hvorfor dere endte opp med å kode noen av tekstene annerledes.

Dersom dere kommer over noen interessante sitater i løpet av denne prosessen bør dere utheve, eller trekke dem ut med en gang.

Gå gjennom kodene og tekstene en tredje gang, nå skal dere lage en kvantitativ oversikt over kodene, det vil si, en liste hvor dere teller og lister opp hvor mange ganger en kode har blitt brukt. Dette er faktisk en form for kvantitativ analyse hvor dere vil få en viss idé om hva det er i tekstene som dere tolker som mer og mindre fremtredende og relevant.

Gjennom denne kodingen vil dere jobbe på tekstene på en måte hvor dere er nødt til å være analytiske og kritiske til hvordan dere fortolker innholdet. Det er veldig lurt å notere kort hvordan dere tenkte når dere kodet. Det er nemlig dette som er interessant for oss som skal lese rapporten deres å vite noe om.

Ut fra disse kodene kan dere si noe om hva dette tekstmaterialet forteller oss. Med utgangspunkt i forskningspørsmålet kan dere nå gi en kort oppsummering av de forskjellige temaene, sitatene, innsiktene og argumentene under hver av kodene. Dere kan også se om det er koder som forekommer sammen, eller som ikke forekommer sammen i det hele tatt. Kan noen av kodene samles i en større kategori? Eller finnes det sammenheng mellom kodene og kildene, teksttypene eller opphavspersonene?

Eksempel

I tekstene som er kodet med _skeptiker finner vi også koder som vitenskap, konspirasjonsteorier _og Snåsamannen. I tekster som er kodet med _alternativ medisin finner vi ofte koder som helse, vitenskap _og _aura. Dette tyder på at tekster av skeptikere i vårt tekstkorpus appellerer til vitenskap, er opptatt av konspirasjonsteorier og at et gjennomgående eksempel er Snåsamannen. I tekster fra alternativ medisin er det også appeller til vitenskap, men er mer opptatt av helse-relaterte tema. En idé som ofte stikker seg ut er den om aura._

Kom i gang med innholdsanalysen

  • Hva virker å være sentralt og hva er perifert?
  • Hvilke koder (og tekster) ser ut til å beskrive det samme?
  • Er noen tekster veldig forskjellige i form eller innhold?
  • Hvilke koder og tekstutdrag gir et enhetlig bilde?
  • Hvilke koder og tekstutdrag virker motstridende?

Fra hva og hvordan til hvorfor

Det å beskrive tekstkorpuset og hva det sier om forskningsspørsmålet er egentlig relativt enkelt. Det kan fort bli veldig oppsummerende og kanskje til og med føles litt «åpenbart» og meningsløst. Da må dere huske på at det er fordi dere nå har jobbet såpass mye med disse tekstene at dere kjenner dem godt. Dere er nå på sett og vis eksperter på deres felt, og da vil mye virke selvinnlysende. Sånn er det antagelivis ikke for oss andre. Derfor skal dere skrive kortfattet om hva det er i tekstene som belyser forskningsspørsmålet og hvordan dette kommer til uttrykk.

Det kan være fristende å stoppe her. La oss vende tilbake til åsteds-metaforen. Det dere har gjort nå er å etterforske, ordne og dokumentere bevismaterialet og laget et bilde av åstedet hvor dere har markert det som er relevant for å løse saken. Nå må dere finne motivene bak hendelsen. Dere er nødt til å si noe om hvorfor åstedet ser ut slik det gjør.

Kanskje taler datamaterialet for seg selv, kanskje ser dere en klar sammenheng som gir et godt svar på forskningsspørsmålet og gjør det mulig å si noe om hvorfor det er slik som det er. Mest sannsynlig så er det ikke så innlysende. Da kan tidligere teorier og forskning om temaet være nyttige:

  • Hvordan passer deres analyse overens med de konklusjonene andre forskere har tatt?
  • Er det sannsynlig at deres forklaringer også gjelder for datamaterialet dere har samlet og arbeidet med?
  • Om det er vanskelig å komme med klare og entydige forklaringer på hvorfor, kan dere også konkludere med å stille nye spørsmål og forslag til hvordan dere ville gått videre med denne forskningen. Se for dere at dere skal begynne på universitetet og forske videre. Hva ville dere gjort da, og hvorfor?
En annen måte å konkludere på er å forklare hvorfor noe ikke er som dere først trodde. Fikk dere avkreftet noen fordommer eller antagelser?