Forskning for forskerspirer

Om denne boka

Jeg har en mistanke om at når forskere ikke helt vet hva de skal gjøre, så skriver de en bok om vitenskapelig metode og hvordan forskning egentlig burde foregå. Metodebøker beskriver ofte en idealtilstand som vi alle kan nikke annerkjennende til, men som vi vet innerst i hjerte ikke alltid stemmer overens med hvordan forskerhverdagen faktisk ser ut. Jeg har aldri lest et kapittel i en metodebok som tar for seg hva man gjør dersom man har så mange eposter i innboksen at man ikke får konsentrert seg skikkelig om artikkelen man skulle gjort ferdig for to uker siden, eller hva man gjør når en av informantene blir dypt fornærmet av en eller annen uforklarlig grunn, eller hvordan man går frem når den akademiske programvaren av en eller annen grunn ikke vil starte. Når det er sagt, det finnes en del gode metodebøker med gode og fornuftige råd også.

Forskning handler mye om de erfaringene man gjør i møtet med det man forsker på. Selv om det er mye teori, så er det også til syvende og sist et håndtverk. Bokstavelig talt. Dette håndtverket er det vi ofte omtaler som «metode», men går egentlig utover de oppskriftene og prosessene som vi ofte snakker om. Forskningsmetoder handler også om hvordan man kommer i gang, hvordan man prokrastinerer på en produktiv måte og hvordan man mønstrer motivasjon til å gå i gang med store, vanskelige og abstrakte arbeidsoppgaver. Derfor har jeg i denne boken prøvd å gjøre to ting: (1) Skrive om hvordan man kommer i gang med forskningsprosjektet og hva som kan være lurt å tenke på; og (2) gi noen korte introduksjoner til metodiske opplegg som er overkommelige og forhåpentligvis fungerer som inngangsporter til en uendelig større metodisk verden.

Om du som nå leser dette er forsker selv, så vil du kanskje reagere på at denne boken ikke nevner det som for deg er helt sentrale metodiske problemstillinger, eller ikke gir den helt ferske og optimaliserte fremgangsmåten som nylig har blitt publisert i ditt felt. Du har helt rett. Denne boka er først og fremst skrevet for elever i videregående skole. De er ikke helt fremmed, som vi kanskje tror, for mange av de metodiske utfordringene vi selv møter (det har skjedd mye i norskfaget de siste årene), men dette er samtidig sannsynligvis deres første skikkelig akademiske arbeid. Vi må alltid ta et steg om gangen, og dette er omtrent det første steget. Når det er sagt, om du har innspill, konstruktiv kritikk eller noe på hjertet, så er du mer enn velkommen å sende meg en e-post. Fordelen med å skrive en digital bok, er at den ikke blir satt i stein (eller papir for den saks skyld… med mindre du tar en utskrift av den).

Jeg har stort sett skrevet denne boka på bussen mellom Os og Bergen i Sublime Text 3 på min MacBook Air 13". Den er skrevet med Markdown som lastes opp på GitHub hvor den blir sendt videre til GitBook.io. Jeg har hatt god nytte av SearchLink som gjør det enkelt å legge inn lenker i teksten, og har brukt Google Docs i redigeringsarbeidet sammen med de flinke medarbeiderne i Holbergprisen.

Hvordan bruke denne boka

Denne boka er først og fremst laget for en digital skjerm. Derfor er tekststykkene litt kortere. Det vil også kunne komme oppdateringer her og der. Det betyr at dersom dere skal refere til denne boka, så bør dere gjøre det til den digitale versjonen som ligger på nettet. Det kan dere gjøre det som dere gjør med en vanlig nettside. Her med referansestilen Chicago forfatter-år:

Melvær, Knut, 2015. Forord. Forskning for forskerspirer. Lest 31/03/2015. http://metode.holbergprisen.no/content/index.html

Det som er viktig med referanser er å gjøre det enkelt for leseren å finne kildene man har brukt. Det vil i det fleste tilfeller være tilstrekkelig å vise til bokens og kapittelets nettside som vist over. Om man vil bli veldig nerdete og nøye på det, kan man også gå til denne boken på GitHub og lenke akkurat den versjonen som man har brukt. Der kan man også se hvordan boka gradvis har utviklet seg, og hvordan jeg mer eller mindre kaotisk har jobbet med den. Det føles litt som å vise frem skittentøyet, men samtidig, det er også i seg selv en demonstrasjon av at forskning og skriving ikke er en strømlinjeformet prosess.

Om dere er på nettsiden vil dere helt øverst finne noen ikoner hvor dere kan vise/skjule innholdsfortegnelsen (), endre tekst-størrelse, farger og skrifttype (). Det er også mulig å dele kapitler i sosiale medier eller sende det til Instapaper om man vil lese noe senere.

Denne boka kan også lastes ned som epub (som kan åpnes i ebok-lesere som Calibre og iBooks), mobi (som kan leses på en Kindle) eller .pdf (greit format dersom man ønsker å skrive ut boka på papir). Disse filene blir automatisk oppdaterte når det kommer endringer på nettsiden.

Takk!

Selv om det er mitt navn som står på forsiden, hadde ikke denne boka blitt til om det ikke var for en hel del personer. Først og fremst Barbara Wendelbo, Bent Olsen og Solveig Stornes i Holbergprisen som gav meg muligheten til å bryne meg på denne utfordringen og andre utfordringer. Gisle Andersen som forfattet det forrige metodeheftet (som fortsatt kan brukes) gav meg et flott utgangspunkt. Min veileder Michael Stausberg har ikke bare har sørget for at jeg ikke har glemt å jobbe med avhandlingen i perioden denne boken har blitt til, men har som akademisk forbilde bevisst og ubevisst lært meg mye av det som har endt opp i denne boken. Eivind Heldaas Seland som kom med nyttige kommentarer på et tidligere manuskript. Mine gode stipendiat-kollegaer Håkon Tandberg og Knut Aukland, og alle andre som jeg har diskutert ulike aspekter av denne boka med. Til syvende og sist, denne boka er et resultat av de mange samtalene jeg har hatt med min fantastiske lektorkone Lise Mordal, som vet mye mer enn det jeg gjør om å formidle vanskelige saker til elever i videregående.

Alle feil, unøyaktigheter og slurv er det kun jeg som tar æren for.